Vi hadde over 1800 nautiske mil i utseilt distanse og over 150 timer til rådighet. Det gir oss muligheten til å teste, måle og justere – over tid. Det nye maskin-kontrollrommet er blitt helt digitalt – herfra styres det tekniske anlegget om bord – generatorer, hovedmotorer, kjølevannsystem HSG-ene (to elektromotorer på ca 1000 HK, som også kan brukes som generatorer) og batteripakken. En av de store fordelene er at vi grafisk får opp oversikten over de forskjellige systemene – noe som gir en stor fordel i undervisningen.

Ingeborg og Marcus på VG2 har begge maskin som fordypning og på toktet vårt i april mai hadde de mange, lange maskinvakter under seiling. De kan fortelle at fra det nye kontrollrommet har de en mye bedre oversikt – og når det går en alarm og alle maskinistene løper for å sjekke bruker maskinistene systemet til å forklare hva som skjer i etterkant. Hvert enkelt system har sitt eget skjermbilde og da er det mye lettere å få oversikt og å lære detaljene.  Det nye systemet har også en automatisk alarmlogg, som kan brukes til å se hva som skjedde før vi kom på vakt og som er et godt utgangspunkt for mer undervisning.

Sigbjørn Harboe som er prosjektleder og maskinsjef på toktet kan fortelle at alle systemer er oppe og går - og selv om det fortsatt er mange justeringer for å få systemet optimalt, har vi oppnådd mye. Foreløpige tall viser for eksempel at brennoljeforbruket ved 13 knops fart har gått fra 37 liter per nautisk mil (l/nm) til 28 l/nm, hvis vi senker farten til 11 knop er vi ned mot 20 l/nm under gode forhold. Målet er å halvere brennoljeforbruket til fremdrift når vi går som skoleskip. Det viktigste for er likevel at vi nå kan undervise elevene i et oppdatertkontrollrom, slik at de kjenner dette igjen når de skal jobbe på et moderne skip. 

Ingeborg og Marcus forteller at de synes det er unikt det de får være med på – at vi får så stort ansvar, samtidig som vi alltid har noen med lang erfaring rundt oss gjør at vi lærer mye.