Gann V - -Ragnvald Jarl-

Gann V - "Ragnvald Jarl"

Den tiende i rekken av etterkrigstidens hurtigruteflåte 


EN NY GENERASJON I HURTIGRUTEFLÅTEN
Oppbyggingen av hurtigruteflåten etter krigen, var godt i gang på 50-tallet. De fire Italia-skipene og de tre Ålborg-skipene var levert, men enda en ny generasjon skip skulle leveres. I 1954 fikk Nordenfjeldske Dampskibsselskab godkjenning for å kontrahere et nytt hurtigruteskip. Planen var at dette nybygget skulle erstatte gamle "Ragnvald Jarl". I samarbeid med Bergenske og Vesteraalens Dampskibsselskab, bestilte de tre rederiene hvert sitt skip fra Blohm und Voss i Hamburg.

Den tiende i rekken av etterkrigstidens hurtigruteflåte

For NFDS og VDS var de nye skipenes manøvreringsegenskaper særdeles viktige. Utformingen og stilen på nybyggene skulle bli noe helt nytt. "Ragnvald Jarl" ble levert sist fra verftet, og var dermed hurtigruteflåtens tiende nybygg i etterkrigstiden. Det gamle skipet med samme navn ble omdøpt "Harald Jarl". NFDS hadde som tradisjon å navngi skipene etter nordiske jarler.

Kaptein Paul Holm kunne føre skipet fra Hamburg og nordover til Norge den 24. juli 1956. På prøveturen kom "Ragnvald Jarl" helt opp i 16,9 knop. NFDS mente det var viktig at nybyggene kunne komme opp i tilstrekkelig hastighet for hurtigruteleia, og det var tydelig at dette ga resultater.

28. juli, 4 dager etter overleveringen, la hun ut på jomfrutur. Linjene og utformingen til skipet var noe helt annet enn det kystbefolkningen var vante med. Motoren og maskinrommet var plassert så langt mot hekken som mulig. En strømlinjeformet skorstein var plassert langt akter, mens masten sto midtskips. Dette var noe helt nytt, spesielt for hurtigruteskipene. Det ble mange reaksjoner på dette, men det stilnet med tiden.

På grunn av samarbeidet med Vesteraalens Dampskibsselskab, ble "Ragnvald Jarl" og søsterskipet "Finnmarken" ganske like. Det var likevel noe forskjell på utformingen av salongene.

I 1957 var det en liten brann om bord. Brannen skjedde i innredningen, og gjorde ingen betydelig skade.

I november 1967, etter over 11 års drift, seilte "Ragnvald Jarl" tilbake til Hamburg. Grunnen var en planlagt motoroverhaling, samt en oppgradering av interiøret. Den 10-sylindrede MAN-motoren ble nå bygd om til tungoljedrift. Etter dette ble skipet et av de mest driftsøkonomiske skipene i flåten.

Etter oppgraderingen ble hun satt tilbake i hurtigruten, og seilte i flere år uten noen store uhell. Én grunnstøting og én kollisjon skjedde i 1972, men utover dette gikk "Ragnvald Jarl" stort sett uavbrutt i ruten.

Høsten 1983 var det planlagt en ny oppgradering om bord, og Mjellem og Karlsen i Bergen fikk oppdraget. Maskinen ble overhalt, og skroget ble sandblåst. De to salongene ble slått sammen til en énklasse-salong. Det ble satt inn 12 nye lugarer, og flere av de originale lugarene fikk installert dusj og toalett. Køyekapasiteten ble redusert fra 205 til 144 på grunn av dette. Prisen på hele overhalingen kom på ca. 12 millioner kroner.

Ikke lenge etter "Ragnvald Jarl" sin oppgradering, som forøvrig var gjort i henhold til nye sikkerhetsforskrifter, ble NFDS kjøpt opp av Norcem. Norcem hadde til slutt 92% av aksjene i selskapet. De nye eierne endret navnet til NFDS Shipping. I april 1985 ble selskapet solgt til Kosmos, som la rederiet under konsernets transportavdeling; Det Bergenske Dampskibsselskab. For NFDS sine to skip, "Ragnvald Jarl" og "Harald Jarl", var ikke endringene store. De beholdt det røde beltet i skorsteinen, og eksteriørmessig var det meste som tidligere.

I desember 1987 hadde Kosmos-konsernet en strategiendring. Dette resulterte i at BDS ble solgt til et annet selskap, hvor blant annet Troms Fylkes Dampskibsselskap var deleier. TFDS hadde allerede overtatt BDS sine hurtigruteskip, og nå ble også de to NFDS-skipene overtatt. Formell overlevering av "Ragnvald Jarl" var 31. august 1989. Dette ble slutten på NFDS sin lange historie i hurtigruten, og skipenes røde skorsteinsbelte, ble malt hvite. De to Jarl-skipene som ble overført, fikk endret hjemmehavn fra Trondheim til Tromsø. Navnene ble beholdt.

I 1994 ble det foretatt en ommåling av dimensjonene på "Ragnvald Jarl". Etter overleveringen i 1956 ble det fastslått at skipet hadde en bruttotonnasje på 2196 BRT. Dette ble nå justert til 2182 BRT.

På 90-tallet fikk TFDS levert to nygenerasjonsskip fra Stralsund. Dette var starten på en ny epoke i hurtigruten. Skipene nærmet seg cruisestandard, og alle lugarer hadde bad. TFDS måtte gjøre som konkurrenten OVDS, og legge noen av de eldre skipene ut for salg. "Nordstjernen" hadde blitt tatt ut av ruten etter at det nyeste skipet, "Nordlys", ble levert i 1994. Dette var på samme tidspunkt som da USKF begynte å tenke på å skifte ut det daværende skoleskipet ex. "Sandnes".

I FORHANDLINGER

TFDS var kjent med at USKF var interessert i "Nordstjernen". Tromsø-rederiet var selv tilfreds med denne tanken, men det ble etter hvert klart at skipet skulle beholdes. TFDS sin plan var å beholde skipet som avløsning i hurtigruta, samt holde det tilgjengelig for Svalbard-turer om sommeren.

TFDS mente like gamle "Ragnvald Jarl" var et bedre alternativ til undervisningsbruk. Skolen selv ga seg ikke, og fem representanter reiste nordover for å se nærmere på "Nordstjernen". TFDS var fast bestemt på å beholde skipet i rederiet, og ga nok en gang beskjed om at "Ragnvald Jarl" var det rette skipet å satse på.

6. mars 1995 var dagen hvor skolens representanter reiste til Bergen. De hadde endret mening, og et besøk om bord på "Ragnvald Jarl" sto på programmet. Skolegruppen ble enige om at dette var det rette skipet å kjøpe. TFDS hadde gitt valget mellom å vinterleie "Nordstjernen" eller å kjøpe "Ragnvald Jarl". Skolen og TFDS ble enige om det siste alternativet.

Selv om skolen nå hadde bestemt seg for hvilket skip som var best egnet, måtte styret i USKF godkjenne kjøpet. Dette ble gjort i august 1995.

Den 9. september 1995 seilte sørgående "Ragnvald Jarl" på tur inn til Bergen for siste gang i ordinær hurtigrutedrift. Kun noen timer etter ankomsten i Bergen, skulle overtakelsen finne sted. Elever og ansatte på "Gann" reiste fra Stavanger til Bergen for å være med på flaggskiftet. "Ragnvald Jarl" sin kaptein låret TFDS' rederiflagg, og skipets nye kaptein, Svein Ivar Olaussen, heiset USKFs rederiflagg.

Bjørn Kaldhol var direktør i TFDS, og hadde vært med på de tidligere diskusjonene og forhandlingene med USKF, før valg av skoleskip ble bestemt. Da "Ragnvald Jarl" nå skulle bli skoleskip, var han tilstede i Bergen. Det regnes med at både han selv og styret i USKF var fornøyde med at begge partene hadde kommet til enighet. USKF hadde nå skaffet seg et veldig flott skip.

OMBYGGING, OMJUSTERING OG OPPUSSING

I forbindelse med at "Ragnvald Jarl" hadde blitt den femte "Gann", måtte fartssertifikatet fornyes. Allerede etter første høsttokt, ble deler av innredningen bygget om. I tillegg til alt som måtte justeres for å fungere i en skolehverdag, måtte mye skiftes ut på grunn av økte krav til skipets sertifikater.

I slutten av februar 1996 ble "Gann" satt i dokk, og arbeidet med sertifikatfornyelsen kunne settes i gang. På verftet skulle hele skroget sandblåses. Det var krav fra TFDS om at skroget måtte skifte farge, og rederiet skulle påkoste dette. Svartmalingen forsvant, hvitmalingen ble påført, og en rød, langsgående stripe ble den siste detaljen. Som nevnt tidligere, var det mange reaksjoner på skipets utseende ved leveringen i 1956. Noe av de samme reaksjonene oppsto da det stolte skipet seilte med en stil lignende et hospitalskip.

Som tidligere ble det stille om dette over tid. Kanskje innså også dem som ikke likte skipets skrogfarge, at det fungerte med denne fargekombinasjonen. "Vestlandets hvite svane", ble skipet kalt i VG. Den femte "Gann" fortsatte tradisjonen med å seile til Nordkapp om sommeren. Det var i denne forbindelse at skipet ble omtalt i VG. Kaptein Klausen slo fast at kystreisene var ingen konkurranse med hurtigruten. Det var mer et supplement.

Årene gikk og mye av skipet hadde blitt oppgradert. Spesielt hadde navigasjonsinstrumenter og oppdatering av elektronisk utstyr tæret på kassa. Heldigvis var både staten og givere delaktige i denne utskiftingsprosessen. Selv om mye av utstyret var nytt og moderne, ble det i 2006 klart at skipet ble for utdatert til bruk som skoleskip.

USKF påsto at selve skoleskipet var det viktigste virkemiddelet man hadde for å gi elevene en god og fullverdig utdanning. Ett alternativ var å bygge et nytt skoleskip, for å erstatte det 50 år gamle skoleskipet de hadde. Det ble imidlertid ikke slik, da USKF kjøpte et annet hurtigruteskip i desember 2006. Gamle "Ragnvald Jarl" ble lagt ut for salg.

FORTSATT SKOLESKIP – NY HJEMMEHAVN

Sørlandets Seilende Skoleskibs Instituion hadde tidligere kjøpt gamle "Sandnes" av USKF, og benyttet det som skoleskip. I mars 2007 kjøpte de gamle "Ragnvald Jarl", og dermed var det deres tur til å få nytt skoleskip. Fartøyet fortsatte dermed sin karriere som skoleskip, men endret hjemmehavn. Kristiansand-regionen ble ny base for skipet.

Etter at SSSI overtok skipet, ble det gjort noen forandringer utvendig. Blant annet forsvant det røde beltet langs skutesiden, og hele skroget ble malt svart. Dermed var skipet ganske likt slik det var i hurtigrutetiden.

I 2013 skulle NRK sende programmet Sommeråpent langs hele kysten. Skoleskipet "Sjøkurs" ble brukt som et flytende studio, og seilte langs hele Norskekysten. Gjennom sommeren skulle skipet besøke forskjellige havner, og sommerprogrammet skulle sendes derfra. Studioet var om bord på skipet, mens forskjellige arrangementer ble avholdt på kaia eller i nærheten av "Sjøkurs". Programmet ble en suksess.

I 2015 gjentok NRK suksessen fra to år tidligere, og sendte Sommeråpent om bord på "Sjøkurs". Til forandring fra sist gang startet programmet i Nord-Norge, og fortsatte sørover til Oslo. Dermed var det kun sendinger på sørgående seiling.

I forbindelse med de daglige TV-programmene, ble det laget et krim-drama som handlet om "mannskapet" på skipet. Serien besto av totalt 41 episoder.