Danning og utdanning i et maritimt miljø
skoleskipet-gann-logo-horisontal

Gann i "Sandnæs" 

Gann VI - "Narvik"

Mellomgenerasjonsskipet – dagens skoleskip 

MELLOMGENERASJONSSKIPET
I 1980 var Nordenfjeldske Dampskibsselskab ett av tre rederier i hurtigruten, som fikk godkjenning av staten til å kontrahere et nytt skip. For NFDS sin del skulle dette skipet erstatte to eldre skip i ruten Bergen - Kirkenes. Det var ikke fort gjort å få slike godkjenninger fra staten. Samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene hadde i flere år diskutert mulighetene for endringer i flåten. Kravet rederiene måtte møte, var at de nye skipene skulle ha mulighet til å frakte mer last. NFDS sitt nybygg fikk det midlertidige navnet "Håkon Jarl", ettersom det skulle erstatte det gamle skipet med samme navn, og samtidig gå inn i dets rute etter levering. Det kom som en overraskelse på mange da det ble kjent at 50-tallsskipet "Håkon Jarl" hadde blitt solgt til Ofotens Dampskibsselskab; ODS. Med dette kjøpet fulgte også kontrakten på nybygget.
ODS hadde planer om å følge tradisjonene, og enkelte ville gi det fremtidige skipet navnet "Barøy". Navnet hadde i flere generasjoner blitt brukt på skip i Nord-Norge, og ville nå benyttes på Ofotens nye flaggskip. Alle de tre nye skipene skulle bygges ved forskjellige verft, og ODS valgte, via kjøpskontrakten, å benytte Trondhjems Mek. Verksted. TMV hadde vært en viktig leverandør for hurtigruten i mange år.
                ODS hadde hovedkontor i Narvik. Før byggingen av det nye skipet begynte, valgte rederiet å kalle det "Narvik", oppkalt etter rederiets hjemsted. Dette ble til slutt skipets endelige navn. Byggingen fortsatte i raskt tempo, og leveringsdatoen nærmet seg med stormskritt. Det var enkelte som tvilte på at skipet ville bli ferdig i tide.
                14. desember 1982 var dagen skipet ble levert fra verftet. Denne dagen skulle "Narvik" seile fra Trondheim til Narvik for å døpes. Innvendig var ikke alt gjort ferdig, og arbeiderne fulgte med på turen nordover. Fagfolkene la tepper, mens styremedlemmene i ODS gikk bak og støvsugde. Alle måtte trå til for å gjøre skipet helt ferdig før ankomsten i Narvik.
 
De nærmeste dagene ble svært hektiske - både for skipets mannskap og for andre involverte. Viktigheten av å ta skipet på en prøvetur, ble naturlig nok ikke oversett denne gangen, selv om det ble travle dager. Seilasen mellom Trondheim og Narvik ble prøveturen.
"Narvik" og søsterskipene har et langt og smalt skrog, noe som gir god fart gjennom vannet. På prøveturen kom "Narvik" helt opp i ca. 19 knop. Skrogkonstruksjonen kan sammenlignes med kystvaktens Nordkapp-klasse.
16. desember 1982 seilte "Narvik" inn Ofotfjorden for første gang, med Kaptein Peder Pedersen på broen. Mange interesserte hadde møtt opp på kaia i Narvik for å følge med på ankomsten. Dåpen skjedde samme dag, på kaia rett utenfor ODS sitt hovedkontor. Skipets gudmor, Anne-Marie Pleym, ga skipet navnet "Narvik". Dette var det første skipet i hurtigrutetrafikk med dette navnet.
                "Narvik" gikk inn i "Håkon Jarl" sin rute, på sørgående fra Harstad. Mannskapet på "Håkon Jarl" gikk over på "Nordnorge", bygd i 1964. Deler av mannskapet på "Nordnorge" gikk over på nye "Narvik".
21. desember 1982 lå hurtigruteflåtens nyeste tilskudd til kai i Bergen, klar for å ta passasjerer med på den første rundturen. ODS var særdeles stolte over å kunne tilby passasjerene lugarer og salonger med cruisestandard. Begrepet "et flytende hotell" ble brukt ofte i denne sammenhengen.
                "Narvik" ble levert rett etter søsterskipet "Midnatsol", eid av TFDS. Disse to skipene var svært like. Den største forskjellen utvendig, var at "Narvik" ikke hadde panoramasalong bak broen.
Hurtigruterederiene satset på noe helt nytt da de bestilte disse tre mellomgenerasjonsskipene. "Narvik" ble konstruert for å frakte mer last enn vanlig, og hadde derfor et lastedekk helt akter på C-dekket. En 15-tonns kran var plassert midt på dekket, mens det rundt var plass til 20-fots containere. Dersom skipet noen gang måtte legge til med styrbord side, kunne ikke kranen brukes, da skorsteinen sto i veien.
I tillegg til lastedekket, var det romslige bildekk og kjøle-/fryserom. Bildekket hadde plass til hele 40 biler. Kjøle- og fryserommene var plassert på A-dekk og tanktopp. Paller og last som skulle plasseres på disse dekkene, ble enten fraktet ned med palleheis fra bildekk, eller heiset ned med kran gjennom lastesjakten, via lasteluka plassert på E-dekket.
                Det ble diskutert om lastesjakten var nødvendig. Pallene ble som regel kjørt om bord med truck, og deretter satt på palleheisene. Var lasten for stor, ble den heist bak på lastedekket. Stamsund var argumentet som veide tyngst, da kaien der er svært smal. Konklusjonen endte med at alle tre skipene fikk denne lastesjakten, dog i noe forskjellige størrelser.
Kritikken kom på rekke og rad om disse skipene. Entusiaster mente skipenes utseende var for dårlig, og lignet godsskipene som trafikkerte langs kysten. Det var også ansatte i rederiene som mente skipene var utstyrt feil, da lastedekket akter var for stort. Passasjerområdene hadde ikke blitt prioritert under byggingen, og allerede den første sommersesongen ble det klart at kapasiteten var for liten.
 
VDS OG ODS FUSJONERER
På midten av 80-tallet, begynte ODS å kjøpe aksjer i Vesteraalens Dampskibsselskab. ODS kjøpte stadig mer aksjer av VDS, og til slutt hadde de 68 prosent av aksjene. På nyåret i 1988 fusjonerte ODS og VDS, og dannet det nye selskapet OVDS. Med dette fikk selskapet fire ekstra hurtigruteskip.
                Søsterskipene "Narvik" og "Vesterålen" var nå i samme selskap, og OVDS kunne begynne å se på ombygging av skipene. Det var liten tvil om at passasjerkapasiteten måtte økes. Hurtigrutens fremtid så til tider dyster ut, og rederiene var klar over at en ombygging av mellomgenerasjonsskipene var det som måtte til for å snu trenden.
                Et samarbeid mellom TFDS og OVDS gjorde at alle de tre søsterskipene kunne bygges om på kort tid.
 
OMBYGGING AV «NARVIK»
Etter at rederiene bestemte seg for å bygge om skipene, ble et verft i Bremerhaven valgt til å utføre jobben. De nye seksjonene kunne bygges på forhånd, og deretter monteres på "Narvik". Dette gjorde at hun bare ble tatt ut av ruten i tre uker. Etter ombyggingen var hele lastedekket kledd igjen med en ny passasjerseksjon. Seksjonen inneholdt 72 2-køys lugarer og en salong. I tillegg ble det påmontert en panoramasalong bak broen, og den opprinnelige restauranten ble bygget ut. Skorsteinen ble forlenget og en pynteskorstein ble satt på babord side.
                Det ble ikke noe problem med stabiliteten etter ombyggingen. Skipet ble mer "baktungt" enn tidligere, men dette ga mindre krappe bevegelser i sjøen. Man kan slå fast at ombyggingen var positivt både for komfort og kapasitet.
 
SKJÆR I SJØEN
Hverdagen hadde kommet tilbake om bord på "nye" "Narvik". Ombyggingen hadde krevd både penger og tid, men både passasjerer og besetning var særdeles fornøyde med den nye innredningen.
                Natt til 16. april 1991 fikk de testet den nye stabiliteten så godt det lot seg gjøre. På sørgående fra Rørvik, seilte de over Folda i nordlig storm og snøbyger. Utover natten gikk de mer innaskjærs, og i 3-tiden skulle de gå i det trange farvannet vest for Lauvøya. En slukket fyrlykt på Smørholmskjær fikk konsekvenser, og "Narvik" grunnstøtte på Leikubåen. Lokalbåten "Folla" mottok nødanrøpet fra havaristen, og hentet passasjerer og besetning. Det ble foretatt en evakuering, ettersom skipet hadde en vanninntrenging og fikk slagside. En stund var det sjanse for at "Narvik" ville kantre, men heldigvis ble det ingenting av dette.
                Da været roet seg kunne "Narvik" bli slept av grunnen og inn til Valsneset i Bjugn. Her ble det foretatt noen nødvendige tettinger av skroget. Etter dette fortsatte slepingen, og "Narvik" ble brakt til Hitra for å losses. Dette gikk sin gang, og tre dager etter grunnstøtingen ankom hun Fiskerstrand verft. Her ble hun reparert og satt sjødyktig igjen.
Flere lasterom, deriblant kjøle- og fryserom på de nederste dekkene, hadde fått vannskader. 30 lugarer og de tilhørende korridorene på A-dekket hadde også hatt vanninntrenging, og måtte bygges opp igjen. Blant alt dette var det også en del elektriske komponenter som ikke tålte vann, så dette måtte installeres på nytt.
                Verftet antok at reparasjonene ville ta 5 uker. "Narvik" kunne settes inn i rute igjen helt etter planen, på nordgående fra Bergen 31. mai 1991.
I februar 1995 ble "Narvik" nok en gang tatt ut av ruten og satt i dokk. Denne gangen var det Haugesund mekaniske verksted som fikk i oppdrag å utføre en planlagt oppgradering. Resepsjonen og restauranten ble pusset opp, og fellesområdene på det nye påbygget akter, fikk en ombygging. Her ble det ordnet til to konferanserom, ett på hver side. Kostnadene kom totalt på ca. 15 millioner.
 
GJENÅPNING AV RISØYRENNA
I september 2001 var det klart for en gjenåpning av Risøyrenna, etter at de hadde brukt fire år på forbedringer av passasjen. "Narvik" var første skip til å seile gjennom etter utbedringen, og ble dermed skipet som gjenåpnet Risøyrenna.
 
NEDGANGSTIDER
TFDS og OVDS hadde de siste årene både mottatt og solgt flere fartøy. Dette gjorde at "Narvik" var ett av de eldste skipene etter tusenårsskiftet. For de to gjenværende hurtigruterederiene var økonomien på tur nedover. Driftsresultatene var for svake. OVDS overtok TFDS, og endret samtidig navn til Hurtigruten Group ASA. 1. mars 2006 ble begge selskapene slått sammen.
                Alle skipene fikk nytt rederimerke på skorsteinen. "Narvik" sin gule OVDS-skorstein ble malt svart, og en rød/hvit hurtigrutelogo ble påmontert.
"Narvik" ble leid ut som hotellskip for Norsk Hydro i 2006. Hun lå til kai på Melkøya i Hammerfest.
 
SKOLESKIPET «GANN»
Hurtigruteentusiaster og andre interesserte hadde lenge spekulert på hva som ville skje med "Narvik". Opplag og salg var to muligheter i en situasjon hvor Hurtigruten hadde som mål å forbedre økonomien. Dette var på samme tidspunkt som USKF ønsket seg et nytt skoleskip.
                I desember 2006 kunne man lese at Hurtigruten hadde solgt "Narvik" til USKF i Stavanger. Det ble da klart at skipet ville få en ny hverdag som skoleskip - det tredje i rekken av tidligere hurtigruteskip.
21. februar 2007 la "Narvik" til kai i Bergen for siste gang som hurtigruteskip. Overrekkelsen skjedde samme kveld, hvor det var flaggskifte. USKFs rederiflagg ble heist opp i masten, og Hurtigrutens rederiflagg ble låret for siste gang. "Narvik" ble døpt om til "Gann" den 16. mars til kai i Vågen i Stavanger.
I april samme år måtte Hurtigrutens "Finnmarken" på verksted, og de hadde i den anledning behov for et reserveskip. Det hadde ikke blitt gjort mye ombygginger med "Gann" etter kjøpet, så Hurtigruten fikk leie skipet. "Gann" møtte "Finnmarken" på tur til verksted, og fikk dermed mulighet til å få om bord all nødvendig last.
                "Gann" startet ruten fra Bergen, men gikk ikke lenger nord enn Hammerfest. "Gann" er bare en tredjedel av størrelsen til "Finnmarken", og hadde derfor mindre kapasitet om bord. Passasjerene fikk derfor velge mellom å bli med "Gann" eller å bli med et annet skip en annen dag.
 
 
GODT FUNGERENDE SKOLESKIP
Enkelte forandringer har blitt gjort siden skipet ble kjøpt av USKF. Om bord har det blitt 3 konferanserom og 2 klasserom. Kafeteriaen brukes som spisesal for elevene, mens restauranten for det meste brukes av passasjerene på tokt og cruise.
                MOB-båtene er byttet ut fra to hurtiggående båter til to som også fungerer som livbåter. Bildekket er blitt delt inn i 4 rom. Helt akter finner man verkstedet til skipselektrikerne. Deretter følger et treningsrom. De to fremste og største rommene har maskinverksted, dekksverksted, elevgarderobe og forøvrig god lagringsplass.
                Den tidligere lastesjakten har nå blitt trappeoppgang. Denne går hele veien fra tanktoppen til E-dekket. Dette fungerer som en ekstra nødutgang, og gjør at elevene kan være på bildekket mens skipet er til sjøs.
I dag kan "Gann" kjennes igjen med sitt svarte skrog og blå belte, med gule skorsteiner og master. Hun fremstår som godt vedlikeholdt.
 
narvik 1982-02
Før ombygging
h rute 9
Etter ombyggingen i 1985
10521638 10152474120651120 6267310071563585166 n
Skoleskipet Gann slik det fremstår i dag
Kontakt oss
Tømmerodden 1
N-4077 Hundvåg
Tel:  +47 51 85 48 60
M/S Gann:  +47 99 09 88 89
Følg oss!
facebook hvit sirkel  instagram hvit sirkel  youtube hvit sirkel
M/S GANN Maritim Utdanning
Kontakt oss
Tømmerodden 1
N-4077 Hundvåg
Mob:  +47 51 85 48 60
Tlf:     +47 99 09 88 89
Nyhetsbrev
Subscribe to our newsletter to always be up to date! See more, learn more.
REGISTRER
facebook hvit sirkel  linkedin hvit sirkel  instagram hvit sirkel  twitter hvit sirkel  youtube hvit sirkel