Danning og utdanning i et maritimt miljø
skoleskipet-gann-logo-horisontal

Gann i "Sandnæs" 

Gann I - "Sandnæs" / "Gann"

Nattruteskipet som ble USKFs første egeneide skoleskip 
NATTRUTEN
Året var 1892. Det Stavangerske Dampskibsselskab hadde i over 30 år trafikkert ruten mellom Stavanger og Bergen. Ruten gikk godt, selv om enkelte ergret seg over manglende forbindelse nordover fra Sandnes.
                I løpet av nevnte år ble Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab startet opp. I samarbeid med Postverket fikk de avtale om én ukentlig avgang mellom Sandnes og Bergen, via Stavanger. Ruten hadde kveldsavgang, slik at passasjerene sov seg gjennom turen. Varer og last var en sentral del av ruten, og det tok ikke lang tid før store mengder jordbruksvarer fra Jæren tok del i seilingen. Den nye "nattruten" viste seg å bli en så stor suksess, at allerede samme høst som oppstarten, ble ruten utvidet til to ukentlige avganger.
"Nattruten" ble en suksesshistorie for mange parter. Likevel, rederienes hjemmehavner var fylkesdekkende ujevnt fordelt, og flere påsto at ruten var rogalandsdominert. Dette førte til at ruten ble forsøkt regulert. Dessverre for hordalendingene økte disse påstandene rogalendingenes kampvilje, og DSD og SDA inngikk et samarbeid. Ruten ble forsterket med økte avganger, og seilingen mellom Stavanger og Bergen ble datidens viktigste kommunikasjonsåre mellom byene.
                Med den økte kapasiteten på ruten, begynte SDAs første "Sandnæs" å bli for liten for ruten. SDA begynte dermed å planlegge et større skip for ruten - også dette skipet med navn "Sandnæs".
 
PLANEN BLIR LAGT
I mai 1903 fikk SDA overlevert den nyere og større "Sandnæs". Skipet ble bygd ved Stavanger Støberi & Dok, og var et av verftets siste kystruteskip som ble levert.
                Overtakelsen av det nye ruteskipet ga SDA en ny opptur i konkurransen på ruten. Med DSDs "Stavanger" og SDAs "Sandnæs" på ruten, ble rutens mindre skip tatt ut. Disse to fartøyene ble kalt parhestene og ble raskt folkets favoritt. "Sandnæs" hadde rutens fineste interiør og kunne holde marsjfarten i all slags vær. Med de første årene som gikk hadde hun svært få hendelser å merke. Ruten gikk med trofaste tidspunkt, og både passasjerer og annen last fikk transport mellom Bergen og Stavanger.
 
ERSTATNING OG NAVNESKIFTE
Med Bergensbanens åpning i 1909, fikk ruten en opptur de ikke hadde forventet. Dersom nattruten og jernbanen kunne korrespondere, ville Rogaland og hovedstaden få en raskere forbindelse. Passasjerantallet økte og "Sandnæs" var på ny moden for utskiftning. Selv om rutens suksess nå var på vei opp, tok det flere år før skipet ble tatt ut av ruten.
                "Sandnæs" seilte nesten uavbrutt i nattruten mellom 1903 og 1914. Skipet kolliderte med "Rosendal" i 1910, men her ble det kun mindre skader.
I 1914 fikk SDA levert rederiets tredje fartøy med samme navn. Dette gjorde at "Sandnæs" ble tatt ut av ruten og omdøpt "Gann". Med den tredje "Sandnæs" sin start i nattruten, ble "Gann" i juni 1914 lagt i opplag. Rederiet hadde få klare planer om hva skipet skulle brukes til, men allerede i oktober samme år ble hun på nytt satt inn i nattruten. "Gann" skulle nå brukes til rederiets nysatsing med dagseilas mellom Stavanger og Bergen. Denne dagruten var på langt nær en like god inntektskilde som nattruten, og allerede i 1917 ble ruten innstilt. Manglende kullforsyninger på grunn av første verdenskrig var den avgjørende faktoren. I 1919 ble dagruten på nytt forsøkt gjenoppstartet, men med underskudd ble ruten lagt ned for godt i 1920.
                Med dagrutens nedleggelse var "Gann" på nytt uten oppdrag. Skipet ble rederiets reserveskip, og avløste nattruten når det trengtes. I tillegg ble hun leid ut til andre rederi. Skipets karakteristiske grønnfargede skrog gjorde henne godt kjent langs anløpsstedene.
Etter år som reserveskip hadde SDA nok en gang nye planer for "Gann". I 1927 ble hun ombygd med lukket brønn på fordekket. Med økt bruttotonnasje hadde skipet nå blitt gjort klart for ruten Sandnes - Stavanger - Oslo. Avgjørelsen om å inngå konkurranse med DSD skapte stor usikkerhet og diskusjon, med både kystruten og nattruten. De to rederienes forhold ble nå satt på prøve.
 
 
 
 
NY KARRIERE OG FART
I mars 1927 gikk "Gann" sin første avgang til Oslo. SDA ønsket å skape konkurranse på ruten, og utfordret nattrutens samarbeidspartner, DSD. Det ble skapt stor misn��������ye innad i begge rederiene, da "Gann" sine avgangsdager og -tider var de samme som DSDs rutetider.
                Utenomstående passasjerer kunne mest sannsynlig forstå lite når samseilende skip så ut til å konkurranseseile langs kysten. Det ble flere konflikter internt mellom rederiene, og som SDAs innsatte ruteskip, var "Gann" sentral i store deler av disse konfliktene. Allerede i mai 1928 ble "Gann" lagt i opplag. Oppstyret på ruten måtte roes ned. To måneder senere, i juli samme år, ble hun på nytt satt inn på ruten til Oslo. I april 1930 var det imidlertid en slutt på sirkuset, da Handelsdepartementet bestemte at "Gann" måtte trekkes ut av kystruten på heltid.
 
FYLKESBÅT
Selv om "Gann" sin karriere som kystruteskip til Oslo var over, var ikke skipets karriere som passasjerskip langs kysten ved veis ende. Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane hadde bruk for et ekstra skip på strekningen Bergen - Balestrand. Utleien av skipet var kun gjennom sommersesongen fra juni til august, og resten av året lå skipet i opplag i Sandnes. To måneder av året fra 1930 til 1939 seilte "Gann" ruten til Balestrand.
                Rett etter tilbakeleveringen i 1939 brøt andre verdenskrig ut, og "Gann" rakk aldri å bli sommerinnleid året etter. Krigen var også et faktum her til lands.
Før krigen kom til Norge, ble "Gann" lagt i opplag i Sandnes. Karrieren som reserveskip ga en hverdag med mye opplag og kailigge. Ved den tyske okkupasjonen ble datidens seilende "Sandnæs" rekvirert av tyske myndigheter. Dette gjorde at allerede 9. april 1940, ble nattruten midlertidig nedlagt. Det ble arbeidet iherdig for å kunne få nattruten og "Gann" i drift igjen. En nedleggelse av ruten gjorde at transportmulighetene mellom kystbyene på Vestlandet ble atskillig redusert.
                Den 21. mai 1940 var ruten i gang igjen. En nattseilas over minelagt sjø ble sett på som altfor risikabelt. Nattruten ble derfor en rutinemessig dagseilas.
                "Gann" lå fortsatt i opplag, men av de reisendes hensyn ble skipet gjort klart som reserveskip - dersom noe skulle gå galt. For å kunne opprettholde et stabilt reisetilbud, ble kystruteskipet "Jadarland" overført fra Oslo-ruten til nattrutens dagseiling.
    ��           31. mai 1940, ti dager etter gjenoppstarten, var det tid for "Jadarland" sin jomfrutur på ruten. Denne turen skulle vise seg å få Titanic-lignende faktorer. På første tur, 30 minutter etter avgang Haugesund, over Sletta, gikk skipet på en mine. Skipperen kunne i ettertid fortelle at sjokkbølgen sendte han 50 meter unna skipet. Når han kom opp over vannoverflaten igjen, var skipet totalforlist og borte.
I første halvdel av juni 1940, var rutens reserveskip klart for seiling. "Gann" ble fra den gangs innsettelse, fast skip på ruten. Gjennom årene med krigens herjinger, skulle det vise seg at nattruten ville få gjennomgå. Trass i trange kår og skipsforlis, besto både dagseilasene og "Gann" gjennom krigen. Etter krigens slutt fortsatte dagseilingene frem til 1. september. Nattruten skulle på nytt leve opp til navnet, og seilingene ble etter dette gjort ved nattestid. "Gann" ble nå SDAs skip på ruten, og tiden i opplag var over.
 
NYE PLANER OG NY HVERDAG
SDA hadde planer om et nytt og større nattruteskip allerede før krigen. Likevel, på grunn av en 5 års varig, uforutsett hendelse, ble disse planene midlertidig skrinlagt. Planene om det fjerde nattruteskipet med samme navn, begynte i etterkrigstiden å bli en realitet. Sensommeren 1950 ble "Gann" lagt i opplag, etter at nybygget "Sandnes" tok over på nattruten. Karrieren som reserveskip ble også denne gangen kortvarig. I forbindelse med Kristiansands 300-årsjubileum, ble "Gann" brukt som losjiskip. Dette ble skipets siste oppdrag før salget til USKF. Det var ønskelig å skaffe et eget skoleskip til foreningen, men det var usikkerhet vedr. om dette var riktig valg av fartøy. Riktig valg eller ei; i august 1950 ble skipet overført fra SDA til USKF. Foreningens første egeneide skoleskip var kjøpt.
 
SKOLESKIPET «GANN»
Det var stort for mange den dagen "Gann" la til kai som skoleskip. Nattruteskipet "Gann" skulle heretter omtales som skoleskipet "Gann". Det kan med dette tolkes som at valg av navn på USKFs skoleskip, var tilfeldig. Vandrehistorier skal ha det til at navnet kommer fra enten gateadressen til en av USKFs styremedlemmer, eller at navnet kommer fra Gandsfjorden. Det sistnevnte kan stemme godt, ettersom skipet stampet ut Gandsfjorden mange ganger på sin ferd opp til Bergen, ref. Nattruten. Dog kan det nevnes, at dersom sistnevnte påstand stemmer, kan ikke æren for navnevalget tillegges USKF, men SDA.
                Ettersom USKF nå hadde skaffet et eget skip til utdanning og kurshold, ble samarbeidet med Brandbåtane avsluttet. For å best mulig kunne nyttes som skoleskip, ble "Gann" ombygd. Kjøpskostnadene på 150 000 kroner var ikke nok for å kunne gi gode kurs til førstereisguttene. Her skulle det bygges om til å bli et skikkelig skoleskip. Konkurransen fra andre skoleskip rundt om i landet var ikke svekket, selv om et nytt skoleskip meldte seg. I 1953 var planene for ombyggingen klare, og veien til tørrdokken var kort.
                Én seks-sylindret dieselmotor ble satt inn. Denne motoren ville forberede elevene på det de ville møte i utenriksfart, i motsetning til den tidligere dampmotoren som var originalbygd. Motoren ble produsert av National Gas & Oil Engine Co. Ltd. i Ashton upon Lyne, i 1943. Følger av ombyggingen gjorde at skorsteinen ble byttet ut. Resultatet av dette kan sees på bildet av skipet som skoleskipet "Gann", på første side om skipet.
I februar 1957 ble skipet solgt og overført til Stavanger Skibs-Ophugning, og dermed var tiden som skoleskip over. 1577 elever fikk delta på USKFs kurs om bord på "Gann". På samme tid som "Gann" ble flyttet til skipsopphuggeriet, flyttet selskapet virksomheten til Grimstad. Dette gjorde at "Gann" sitt siste oppdrag, ble å brukes til flyttelasset mellom Stavanger og Grimstad. Skipet ble her hugd opp, mens motoren ble tatt vare på. I 1962 ble det imidlertid gang i den igjen, da den havnet i snurperen "Elgøy".
 
901122 10151396786731120 790158956 o
Kontakt oss
Tømmerodden 1
N-4077 Hundvåg
Tel:  +47 51 85 48 60
M/S Gann:  +47 99 09 88 89
Følg oss!
facebook hvit sirkel  instagram hvit sirkel  youtube hvit sirkel
M/S GANN Maritim Utdanning
Kontakt oss
Tømmerodden 1
N-4077 Hundvåg
Mob:  +47 51 85 48 60
Tlf:     +47 99 09 88 89
Nyhetsbrev
Subscribe to our newsletter to always be up to date! See more, learn more.
REGISTRER
facebook hvit sirkel  linkedin hvit sirkel  instagram hvit sirkel  twitter hvit sirkel  youtube hvit sirkel